Peer Gynt - Kulturskolepakken Edvard Grieg - Baard Tronvold
PRODUKTBESKRIVELSE
Peer Gynt og kulturskolepakken
Med kulturskolepakken har vi et ønske om å tilføre kulturskolen, korpsene og grunnskolen litteratur som kan styrke samspillet mellom ulike instrumentgrupper, institusjoner og arbeid på tvers av de estetiske fagene.
Musikk: Edvard Grieg
Tekst: Henrik Ibsen
Arrangementer: Baard Tronvold
Innhold:
I Dovregubbens stall/(Morgenstemning, ad lib)
Bukkerittet
Halling
I Dovregubbens hall
Dans av dovregubbens datter
Morgenstemning
Arabisk dans
Anitras dans
Peer Gynt serenade
Solveigs sang
Nøstene
Pinsesalme
Solveigs vuggevisePeer Gynt og kulturskolepakken
Savner du:
- materiale til en helaftens forestilling for både musikere, kor og skuespillere?
- litteratur som kan brukes på både strykere og blåsere, enkeltvis eller samlet?
- ensemblespill som pianist?Er du:
- en slagverker som ønsker å spille i orkester?
- en skuespiller som ønsker å møte noe av det ypperste en norsk dramatiker har skrevet?
Ønsker du å lage en kammermusikkgruppe med like eller blandede instumenter? Har du lyst
- til å synge noen av de flotteste sangene en norsk komponist har laget, som solist eller i kor?
- til å gjøre et samarbeid mellom grunnskolen og kulturskole?
Med kulturskolepakken har vi et ønske om å tilføre kulturskolen, korpsene og grunnskolen litteratur som kan styrke samspillet mellom ulike instrumentgrupper, institusjoner og arbeid på tvers av de estetiske fagene. Dette er en stor samling av arrangementer for et bredt utvalg av instrumenter og nivåer, samt korsatser og tekster som kan framføres i en helhetlig forestilling. Vi står også ovenfor 100 års markeringen av to giganter i norsk kulturliv, Henrik Ibsen i året som gikk og Edvard Grieg dette året, og det er derfor flott å kunne gjøre deres samarbeid ?Peer Gynt? tilgjengelig for undervisning. I samlingen finner du 11 av stykkene Grieg skrev til skuespillet gjengitt som partitur og enkeltstemmer i C, Bb, Eb og F. Det er utdrag av tekster for skuespill, bilder fra forestillinger, øvings CD og egen CD med lydkulisser som kan brukes under forestillingen. Det er dessuten skrevet til nye komposisjoner som kan vise veg mot nye måter å arbeide med stoffet.
Grieg strevde voldsomt med å gjøre ferdig scenemusikken til Peer Gynt. Han var også usikker på den kunstneriske kvaliteten dette arbeidet hadde fått, og han var derfor ikke selv til stede ved uroppførelsen. Musikken ble derimot en publikumssuksess fra første stund, og mange oppsetninger ble gjort i Oslo samme år. Siden har musikken blitt kjent i hele verden,
og da særlig gjennom den omarbeidelsen han gjorde av musikken til Peer Gynt suite nr. 1 og 2?. Det er derimot den originale scenemusikken som ligger til grunn for disse arrangementene og vi håper du vil glede deg over stykker som både er kjente og ukjente for deg.
Strykere m/u piano
Stemmer Kor, 2 fioliner, cello, piano, slagverk. Kan også framføres med ekstra fiolin og cellostemmer dersom piano og/eller kor utelates.
Kor 1 og 2-stemt sats og to talekor 3-stemt sats. Solopartier ad lib.
Piano Det er lagt vekt på å integrere pianoet som et ensemble instrument med selvstendige stemme. Det kan brukes alternative strykestemmer dersom piano utelates.
Slagverk Varierende besetninger (se partiturer), men omfatter: triangel, tambourine, cymbaler, skarptromme/Tamburo piccolo, basstromme og alternative instrumenter til talekor. (Se også stemmer under ?Grunnskolen?)
Alternative Strykestemmer som legges på når piano ikke spiller stemmer
Enkle Stemmer Stemmer som er enklere og som kan legges på i tillegg. Her er både piano og stemmer strykestemmer.
Blåsere m/u piano
Stemmer Blås: Fløyte, oboe, klarinett Eb, klarinett Bb, bassklarinett, fagott, sopransax, altsax, tenorsax, baritonsax, trompet Bb, kornett, horn F, trombone, bariton og tuba (ad lib.). Stykkene kan framføres med treblås og messing blandet eller hver for seg.
Andre stemmer: Kor, piano, slagverk (se partiturer). Stemmer for fiolin, cello og kontrabass (ad lib.) finnes i en parallell samling for strykere (kan også lastes ned).
Sats: Det er en 3-stemt blåsesats, men dersom piano utelates, utløser dette to nye alternative blåsestemmer. Dersom koret utelates utløser dette i noen tilfeller en alternativ blåsestemme.
Kor 1 og 2-stemt sats og to talekor 3-stemt sats. Solopartier ad lib.
Piano Det er lagt vekt på å integrere pianoet som et ensemble instrument med selvstendige stemme. Det kan brukes alternative strykestemmer dersom piano utelates.
Slagverk Varierende besetninger (se partiturer), men omfatter: triangel, tabourine, cymbaler, skarptromme/Tamburo piccolo, basstromme og alternative instrumenter til talekor. (Se også stemmer under ?Grunnskolen?.)
Alternative stemmer Blåsestemmer som legges på når piano eller kor utelates.
Enkle stemmer Stemmer som er enklere og som kan legges på i tillegg. Her er både piano og stemmer blåsestemmer.
Toneartene som er valgt i samlingen er med tanke på at blåsere og strykere kan kobles sammen. Dette gir selvfølgelig ikke ?optimale tonearter? for blåserne i alle stykkene. Dersom blåserne kun ønsker å spille som blåsegruppe og finner noen tonearter vanskelige, kan de finne alle stykkene som klinger D natura i ny toneart, Bb natura.
Grunnskolen, melodisk slagverk og komp Kor: Dette er kanskje det viktigste bruksområdet for grunnskolen. Her finner du enog tostemte stemmer samt 2 talekor. Husk at sangstemmene også kan spilles instrumentalt om ønskelig (for eksempel klokkespill, sopran xylofon, metallofon og fløyter.)
Melodisk Slagverk Stemmer som kan spilles på xylofon, marimba, metallofon, klangstav, slagverk piano/keyboard, fløyter (andre C-instrumenter). Metallofon vil passe best der det er lange noter og xylofon der det er hurtige noter. For å spille alle notene kreves det kromatisk bass og alt xylofon/metallofon. Stemmene er nummerert fra 1 til 3.
Gitar Stemmen er en besifret stemme som kan spilles på gitar, piano og elbass. Besifringen er også knyttet opp mot melodistemmen som kan framføres av et soloinstrument.
Piano "øve" Stemmen er bærende (melodisk og harmonisk) for hele arrangementet og kan også framføres separat i en liten forestilling. Denne må utelates når arrangementet framføres sammen med stryke- og blåsepartituret som er i samlingen. Legg merke til at det også finnes en ?enkel stemme piano? som kan legges på i tillegg til denne stemmen. (Se under enkle stemmer.)
Slagverk Stemmene er angitt med triangel, tambourine, bass tromme og cymbaler.
Enkel stemme C
Det ligger også enkle stemmer for C-instrumenter i denne mappen
Enkel stemme C stemme C og Enkel stemme cello
Tekster
Roller Peer Gynt, Åse, Den Grønnkledde, Dovregubben, Monsieur Ballon, Anitra,Solveig. (Peer kan deles på flere)).
Innhold
Tekstene er knyttet til den musikken som her er valgt. De vil danne et fint bilde av handlingen og høydepunktene i skuespillet. Dersom man ønsker å ta med mer kan evt. en fortellerstemme gjøre dette. Tekstene er også lest inn på CD.
Øvings CD og lydkulisser
Det er laget en øvings CD ut i fra de filene som ligger til grunn for musikken.
Disse er kun ment som en enkel innføring i stykkene (og tekstene) og som en inspirator og hjelp i øvingen. Det gir en bedre opplevelse og mening å øve 5. stemme sammen med en CD, og det vil gjøre samkjøringsprosessen senere mye enklere i og med at elevene kjenner stoffet fra før. Det er spor både i sakte tempo og i originaltempo med forspill på de fleste stykkene.
På denne CD-en framføres tekstene sammen med lydkulisser og man får en helhetlig opplevelse av forestillingen. Lydkulissene er også ment til bruk under selve forestillingen hvor skuespillerne framfører sine tekster
sammen med det aktuelle CD-sporet. Lydkulissene ligger på egen CD, klar til bruk. Ved bruk av lydkulisser kan det være godt for skuespillerne å bruke "mygger" for å ballansere stemmen mot CD-lyden. Man kan også selvfølgelig regulere CD-lyden etter skuespillernes stemmer. Lydsporene bør også om nødvendig manuelt ?fades? ut når teksten opphører. (Ekstra CD-er kan kjøpes til etter behov.)
Idé
Materialet som inngår i kulturskolepakken kan framføres på mange måter, alt etter hvilke og hvor mange aktører man har. Man kan også velg å vektlegge ulike sider ved materialet, alt etter hva man utelater og velger å ta med. Brukes hele materialet, slik det foreligger på CD, vil man bli kjent med de viktigste stykkene i Griegs scenemusikk og hovedlinjene i skuespillet Peer Gynt. Man vil se hvordan materialet kan inspirere til nye komposisjoner og oppleve kontraster mellom det nye og gamle. For å strekke et begrenset tekstmateriale ut i tid, og å eksperimentere med tale som et musikalsk materiale, er det her foreslått å repetere tekster i løpet av forestillingen, fortløpende repetisjoner av tekstblokker og repetisjoner i form av hermestemme. Dette gjør at en del av teksten, ?kan du gjette gåter?, oppleves som et tema, at tidslinjen i teksten blir mer abstrakt og at teksten nærmer seg lydkulissenes modernistiske preg.
Lydkulissene, med sitt statiske preg, prøver å understreke de mentale tilstander Peer Gynt er i, og lager en kontrast til Griegs dynamiske musikk.
Framføring
Stykkene kan framføres enkeltvis eller samlet som en forestilling. Tekstene vil gi forestillingen et mer helhetlig preg, og åpne opp for samarbeid på tvers av de estetiske fagene. De parallelle stryke- og blåsestemmene samt de enkle stemmene for grunnskolen kan framføres samtidig og om ønskelig ved å dramatiseres opp mot hverandre (deler spilles av enkeltgrupper og deler spilles samlet). Noen alternative framføringer kan være:
- Slagverk kan utelates
- Kor kan utelates. Det må da brukes alternativ fiolin-/blåsesolo stemme.
- Piano kan utelates. Bruk da alternative stryke-/blåsestemmer i tillegg.
- Anitras Dans, Arabisk Dans og Peer Gynts Serenade kan framføres med piano og fiolin-/blåsestemme alene.
- Alle stykkene utenom I Dovregubbenss Hall kan framføres piano solo. Denne stemmen er tenkt til øvelse, men kan også brukes til en enkel oppsetning med evt. melodisk slagverk og rytmer.
- Stykkene kan spilles av rene saxofon-, klarinett-, brass- og mindre blandingsgrupper som kammermusikk.
Arbeidsoppgaver til Peer Gynt
Pentaton skala Temaet i stykket Morgenstemning bruker de samme 5 tonene som underskalatonene til hardingfela er stemt etter. Hvilke 5 toner der dette? Transponer disse tonene til en c-pentaton skala (C-D-E-G-A). Bruk så tonene C og G i bassen og la elevene improvisere på c-pentaton skala. Læreren/elevene kan også spille akkordrekken Dm-G7-C-Am7 mens det improviseres. Lag til slutt en egen melodi på denne skalaen. Prøv gjerne å notere den ned.
Musikk til tekst
Les gjennom noe av teksten til Peer Gynt å se om du kan finne en del som har tekst en rytmisk diktoppbygging. Prøv gjerne ut rytmen på forsjellige måter, men bestem så tilstutt hvordan du vil at rytmen skal være. Prøv så om du kan sette melodi til denne rytmen og diktdelen.
Finn en tilsvarende rytmisk del som du bruker slagverk på for å understreke det rytmiske. Prøv så å dele teksten mellom flere grupper som framfører deler som en kanon. Legg gjerne til mindre tekstgrupper/ord som du gjentar rytmisk.
Lag egne lydkulisser til tekstene. Hvilken stemning ønsker du å forsterke. Virkemidler kan være klangflater kontra detaljer og rytme kontra organiske forløp. Lytt gjerne til CDen for å få ideer. Til denne oppgaven bør du ha muligheter til å legge flere lydspor opp på hverandre.
Du kan gratis laste ned programvare fra:
http://audacity.sourceforge.net/ eller http://notam02.no
Form
Hvilken form har stykket I Dovregubbens hall?. Hvordan er stykket bygd opp.
Lytt så på stykkene Kjempevise slåtten av Harald Sæverud og Bolero av Maurice Ravel.
Lag et kort tema som kan gjentas flere ganger. Prøv om dere kan dramatisere det ved å la ulike instrumenter spille temaet etter tur. Se om dere kan intensivere stykket gradvis. (Et knep kan også være å starte melodien fra nye toner som for eksempel i Dans av Dovregubbens Datter.)
Harmoni
Grieg bruker mye rene kvinter (for eksempel C-G) i bass-stemmen. Lytt til dette intervallet og hør så om du kjenner det igjen i noen av stykkene.
Spill intervallet C-G som samklang og improviser på notene C-D-EFiss-G-A-H. Dette er en lydisk skala som Grieg også bruker i ett av sine stykker, hvilket?
Som litt lek med kvinter kan dere prøve å spille/synge Kråkevise i parallelle kvinter. En stemme starter for eksempel på lille F og en annen på enstrøken C.
Rytme
Improviser rytmer i 6/8-dels takt. Læreren kan starte med en enkel rytme som flere og flere improviserer over. Dere kan gjerne bruke litt Orff-instrumenter og slagverk. Se om du kan lage en annen rytme enn den du hører rundt deg.
Lag en egen slagverkstemme som kan brukes samtidig som talekoret "Nøstene". Det er greit om rytmen blir et ostinat (rytme som gjentas), men at den gjerne skifer i de to delene som stykket er bygd opp av.
Takk til - En stor takk til elever og lærere ved Haukeland skole som ville sette opp forestillingen og til Per Gisle Haagenrud som har hjulpet til med å skrive strøk.
Lykke til med musikken!
Baard Tronvold
